Baḍaejoṅ- 4 Internet

Bar sae hajar reaḱ lạṭu sirjạu do̠ interneṭge. Aboko ṭhe̠n nãwã katha le̠kabon ạikạu le̠khan re̠hõ pạhil be̠bohar akana 1969 se̠rmare̠. Dhạrti re̠aḱ bare̠a lạṭu diso̠m talare̠ hiskạ tahẽkana, banar diso̠mge paromanobik bomate̠ mõhõr me̠ṭaoḱ re̠aḱ bo̠to̠r tahẽkan tạkina. Un o̠kte̠re̠ banar diso̠mge hudis re̠kin paṛao̠ena, cekate̠ nij nij diso̠m  protirokha department reaḱ tottho procar ar calaḱ hijuḱ re̠aḱ jogajog be̠bostha paromanibik boma khon kin rukhiạ daṛeaḱa? America diso̠m ren ạkilan koge pạhil ko se̠ndra ńam ke̠da. Penṭagon nãṅgraha re̠ un o̠kte̠ do̠ tottho procar re̠ computer re̠aḱ be̠bohar e̠hoṕ akan tahẽkana. Ạkilan ko ko bundis ke̠da, computer re̠aḱ tttho ko cahe ge hạṭiń hạṭiń ae̠ma channel re̠ kol daṛe̠aḱ khan jãhã o̠kte̠re mit́ channel baṛić le̠nre̠ e̠ṭaḱ channel te̠ tottho kol daṛeaḱa. Protirokkha hạṭiń re̠aḱ Advance Research Project Agency (ARPA) re̠n maraṅ goṅke Bob Telor ARPA ńutum te̠ mit́ṭen networke be̠nao ke̠da. Nonka tege protirokkha pãhṭare̠ tottho uchạn re̠aḱ kạmiye̠ e̠hoṕ ke̠da. Nonka le̠kate̠ tottho uchạnre̠ oko danan̄̇ re̠aḱ ạt hõ tahẽkana. Computer soṅge telephone re̠aḱ pạhil jopoṛao̠ do̠ e̠ho̠ṕ le̠na 1940 sermare. New Hampshire nãṅgraha Dartmouth college khon New York Bell laboratory re̠aḱ calculator te̠ telegram line bhitrite Dr. George Stiboth totthoye̠ kolle̠t́a.

1980 se̠rma re̠ arhõ hoye̠na hahaṛa ghoṭona. O̠na o̠kte̠re̠ software Engineer Tim Barnars Lee doe̠ kạmie̠t́ tahẽkana Switzerland Geneva Europian Labrotory phor partical phijiks re̠. Nui hoṛge hudisoḱe̠ e̠ho̠ṕe̠na, e̠mon mit́ṭen computer program be̠nao̠ le̠khan ce̠t́ le̠ka hoyoḱa, one o̠ka do̠ manwaaḱ bo̠ho̠ḱ le̠kae kạmi daṛe̠aḱ. Manwa koaḱ bo̠ho̠ḱ le̠kage onḍe sońj tahẽna jo̠to̠ le̠kan jạruṛaḱko, jạruṛ hoe̠ le̠nre̠ suic ṭipạu le̠khange jạruṛaḱ onḍok hijuḱa. hudis le̠kagey kạmi ke̠da, uni do̠ Highper text ńutuman mit́ten software re̠ be̠nao̠ ke̠da.  Noa bhitrite̠ computer re̠ do̠ho̠ akat́ totthiokoye̠ joṛao̠ ke̠da. Mimit́ tottho kore̠aḱ numbere e̠mat́a. O̠na numberte mit́ tottho khon e̠ṭaḱ tottho re̠ye̠ bo̠lo̠-onḍok daṛeaḱ kan tahẽkana. Tim Barnars Lee do̠ aćre̠n gatekoye̠ udgạu ke̠t́koa onko hõ je̠mon akoaḱ computer re̠ software lagao kate̠ aćaḱ khon se̠ onkoaḱ khon tottho ko e̠pe̠m daṛeaḱ. O̠na tayo̠mte̠ uni do̠ Hyper text mark Language ńutuman mit́ goṭen Coding systeme be̠nao̠ rakaṕ ke̠da. Noa honaṅgte̠ barea computer re̠aḱ talare̠ me̠naḱ totthoko e̠m-e̠pe̠mre̠ mońj jopoṛao̠ be̠nao̠ rakaṕe̠na. o̠ka do̠ko me̠taḱ kan Hyper Text Transfer Protocol. Noa lạgit́ te̠ mimit́ totthoko re̠aḱ mit́ goṭen oporom e̠m hoye̠na. Computer re̠aḱ network tama re̠aḱ tar se̠ optical fiber te̠ jopoṛao̠ hoe̠le̠n khan un jokhe̠n o̠na do̠ local area network se Lane ko me̠taḱ kana. Ar network re̠aḱ area lạṭu le̠n khan ko me̠taḱ kana wide area network se one. Network re̠aḱ computer ko joṛao̠ lạgit́te̠ microwave re̠aḱ goṛo jạruṛa. Internet re̠aḱ lạṭu subida do̠ hoyoḱ kana mit́ mucạt́re̠n calaoić aćaḱ me̠me̠naḱ ko key board hote̠te̠ computer re̠ bo̠lo̠kate̠ e̠ṭaḱ aṛere̠n me̠naḱ ićaḱ number re̠ ring se saḍe lạgit́ hukume em daṛeaḱa. line e ńam le̠khan ge e̠ṭaḱ aṛe re̠ me̠naḱ computer re̠hõ bodol daṛeaḱa. Kol ocoakanić hoṛ sor re̠ bae̠ tahẽ le̠n khan, uniaḱ ạ̃t le̠kage key boardte hukume̠ em le̠khan ge computer re̠aḱ display board re̠ joto tottho ńe̠l ńamoḱa. Internet talate̠ ciṭhi, cho̠bi e̠manteaḱ kol re̠aḱ ạt me̠naḱa. Noa re̠aḱ ńutum do̠ hoyoḱ kana email. Dhạrti re̠aḱ jãhã pãhṭa rege email kolte̠ kho̠roc do̠ e̠ke̠n mit́-bar kạuḍige. Jo̠to̠ khon lạṭu utạr hahaṛa oko katha do̠ hoyoḱ kana, okoe hõ amaḱ olaḱ ciṭhi do̠ bako paṛhao̠ daṛe̠aḱa, e̠ke̠n okoe ṭhe̠n ciṭhi o̠l akan uni chaḍa. Internet te ce̠t́le̠ka olaḱte̠ galmarao̠ hoyoḱ kana, onkage internet phone tehõ telephone le̠ka galmarao̠ hõ hõbon galmarao̠n daṛeaḱa.